hallelujasisters

Ja, mitt store forbilde er nettopp denne mannen. Egil Svartdahl. Har nettopp sett på en reprise av TV-pastoren og det minte meg på hvor mye jeg beundrer Egil(vi er selvfølgelig på fornavn). Han har bare en utrolig måte å møte mennesker på, totalt uten fordømmelse, kun med kjærlighet. Det bare lyser av mannen at han er på nett med Gud, at han lever for Gud. Han får kontakt med alt fra fengselsfugler til gamle damer som har vært i Frelsesarmeen hele sitt liv, og han møter ALLE med samme åpenhet og kjærlighet.

Jeg håper å engang bli som mitt store forbilde Egil, jeg håper jeg kan bli like fylt av Gud!

-Anne Helene

En stilling ledig i 25% som
KRIK-arbeider i Gressvik menighet

Arbeidsoppgavene vil blant annet være

Oppfølging og videreutvikling av KRIK Gressvik

Rekruttering og oppfølging av lokallagsledere

Være synlig og følge opp lokale deltakere på de store KRIK-leirene

Samarbeide med KRIKs sentralledd

Delta på distriktsmedarbeidersamlinger i regi av KRIK

Vi er på jakt etter søkere som har

Ledererfaring

Kan engasjere og motivere ungdom

Kjennskap til KRIK

Positiv innstilling og motivasjon for å bygge opp et godt ungdomsarbeid

Konkurranseinstinkt

Ansettelsesforhold

Lønn etter KRIKs lønnsregulativ

Pensjonsordning

Søknadsfrist: 26. juni
Ønsket tiltredelse: August

Søknad med CV sendes til anders@krik.no

Er du interessert? Kjenner du noen som kan være interessert? Spre ryktet! De har ennå ikke fått noen søkere så man kan fortsatt søke.

Ja, vi var på UL i år og. Ja, det var fantastisk bra. Ja, vi vil dit til neste år også.

Når det er sagt, her kommer en liten rapport. Årets UL holdt til i Ålgård like ved Stavanger. Heges UTROLIG sjenerøse foreldre hadde tilbudt oss å låne bilen så vi slapp unna tog og buss:-) I år hadde vi også med oss Heges kjære Sindre. Stakkar, han la ut på tur med tre jenter, kjente ingen han kunne treffe på UL, men tror han likevel kom ut av det med en god opplevelse. Det var det han sa til oss hvertfall;-) Etter ti timer i en etterhvert litt trang bil nådde vi målet, og UL 2008 var i gang.

Kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men jeg syns virkelig dette var tidenes UL. Møtene var så utrolig bra, hvert eneste! Gud var virkelig til stede og jeg følte jeg fikk utrolig mye. Det var også sinnsykt bra lovsang! (Smågruppelederen vår fra i fjor var forsanger og greier). Når flere tusen ungdommer løfter hendene i full lovprisning må det jo bare bli bra. I tillegg hadde de lagd til en utrolig bønnevandring. Nei, det var bare fantastisk bra!

I tillegg til møter fylte vi dagene med litt annet også. Shopping i Stavanger, tur i Kongeparken fornøyelsespark, tur på en helt nydelig hvit sandstrand, og den obligatoriske kafeturen med kule Kari:-D Dagene var med andre ord spekket.

Tilslutt vil jeg dele den beste opplevelsen jeg hadde der med dere. Det var siste kveld og avslutningsshow. Alt programmet var unnagjort. På scenen stod alle de som hadde bidratt i løpet av UL. Vi får beskjed om å reise oss og holde hverandre i hendene. Så synger tre tusen ungdommer, a capella, navnet Jesus. Det var bare helt utrolig sterkt og jeg får fortsatt frysninger når jeg tenker på det. Det gav meg inspirasjon til å fortsette i hverdagen her hjemme.

Jeg var desverre veldig dårlig til å ta bilder, så jeg overlater den delen til dere jenter:-) Så kan dere jo skrive om alt det jeg har glemt. Uansett, UL var fantastisk, og nå er jeg klar for høsten!

I går fikk vi besøk av Vegard!(Jon-Vidar og Else-Marit også da). Jeg fikk holde den lille prinsen for første gang, og som den stolte tanta jeg er bare MÅ jeg legge ut bilder av det:-) hehe..


(Han gråt ikke fordi det var jeg som holdt han, men fordi han hikka, hvis du lurte:))

Så kom bildene=) hehe, bittelitt flau, for jeg er skikkelig dårlig på det her! Men dette hører da altså til velsignelsene jeg prøvde å henvise til nedenfor:P

Dagen i dag har bare vært helt fantastisk!. Jeg våknet opp tidlig i morges med skikkelig eksamensnerver. Jeg skulle opp i fysikk muntlig. Men nervene forsvant fort da jeg kom ned på kjøkkenet og jeg fikk den utrolige nyheten om at jeg var blitt tante!! Lille Vegard ble født 01.46 12.06.08. Det lille vidunderet veier 3690g og er 51cm lang. Og bare helt sinnsykt skjønn! Gleden var stor både for tante og besteforeldre:-) Rett og slett stor ståhei.

Men dagen stoppa ikke opp av den grunn. Muntlig eksamen i fysikk skulle gjennomføres. Jeg var førstemann inn og måtte sitte i 4,5 nervepirrende timer å vente på resultatet. Men når resultatet endelig kom ble jeg helt ubeskrivelig glad; det ble en sekser!! Nei, det er bare vanvittig.

Etter å ha fått vite resultatet henta mamma meg og vi var en tur innom byen for å kjøpe gaver og blomster til den nye familien på tre. Etter det gikk turen til Oslo og jeg fikk endelig se det lille nurket. Noe så nydelig har jeg aldri sett i hele mitt liv!! Både mor og far var veldig slitne, men utrloig stolte. Nei, er bare helt rart med sånne nyfødte barn. Det kan bare ikke beskrives.

Så som du skjønner har jeg hatt en "over gjennomsnittlig dag"! Og her er et lite bildet av prinsen!



-Hilsen en meget stolt og fornøyd (super)tante Anne Helene:=)

Der er sikkert mange der ute som undrer seg over hvorfor i all verden vi kaller oss hallelujasisters og hvorfor dette var navnet vi valgte på bloggen vår. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele historien bak med dere:-)

Det hele begynte i jula 2005(bitte litt usikker på det årstallet, men er ikke så nøye egentlig). Hege hadde levd et ganske annerledes liv med mye fyll og festing, langt fra Gud. Men da tok ho i mot Gud igjen. Like etter dette var vi sammen en dag og Hege fortalte hva som hadde skjedd. Jeg og Hege er jo søskenbarn, men var nesten aldri sammen på den tida. Men etter dette fant vi virkelig tonen igjen og besøkene ble hyppigere og hyppigere. Hege, nyfrelst som ho var, smitta mye glede over på meg og jeg fikk en helt ny "glød" i troen min jeg også. Dette syntes ganske lett på oss begge to i grunn. Så en dag jeg var nede hos Hege og vi satt på rommet og snakka om et eller annet rart kom Rune(storebroren til Hege) inn. "Neimen er det ikke Hallelujasisters?" Det syns jeg og Hege var utrolig festlig og siden det har vi vært Hallelujasisters. Etter ikke så lenge begynte Ella og henge mer og mer med oss og ho ble en naturlig del av søsterskapet=)

Så der har dere det, historien bak Hallelujasisters:=)



-Anne Helene

Jeg er i Herrens hender, når dagen gryr mot øst
Hver morgen han meg sender, sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe, av glede og av savn,
Jeg kan på bønnens vinge, få kraft i Jesu navn.

Jeg er i Herrens hender, i alt som med meg skjer,
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler, må gå den tunge vei,
Fra himlens høye saler, Hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender, når dagen dør i vest,
Min synd jeg stilt bekjenner, for ham min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde, og setter englevakt,
for natten Han vil råde, med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender, når dødsens bud meg når,
Mens lyset stilt nedbrenner, fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde, Han gir meg trøst i sinn,
Og glemt er ve og vånde, på vei til himlen inn.

føler det er på tide med et nytt innlegg. har sett på bilder på dataen i dag, og ledd godt. utrolig mye rart og morsomt:-) så her får dere se noe:



mye syke mennesker ute og går:-D
må bare få slå et slag for flickr-sida til krik. gå inn på linken til krik-sida så finner dere link videre derfra. så utrolig mye bra bilder!!! både av oss hallelujasisters og våre fantastiske krik-venner:-)
enjoy!